Reisebrev fra Boston

Reisebrev fra SPA-møte i Boston 20.-26. mars 2014

 

Av Vilde Ronge

Hello,
Glad to know you on the market of Spa / Hot tub. We are a big manufacturer specialized in this field for several years.
As the 115th Canton Fair in coming soon in China, we sincerely invite you to visit our stand: 
Thanks
Hellen

SPA
Denne e-posten lå i innboksen da jeg sjekket NA-mailen min i dag morges. Som dere ser, er det en kinesisk leverandør av boblebad, eller SPA som man kan kalle det på engelsk, som syns det er fint at jeg er så interessert i slike og vil jeg skal komme og se på deres utvalg på en messe i Kina. Et eller annet sted i cyperspace er det en kobling som har blitt litt feil. Poenget er at, ja, jeg er valgt inn som styremedlem i SPA, men det er alt annet enn bading vi snakker om der! 
SPA, eller Section of Professional Associations som er det fulle og mer meningsbærende navnet (for ikke å snakke om et navn som gir litt mer faglige assosiasjoner enn kroppslig renselse og fotpleie mm), er en seksjon under den internasjonale organisasjonen International Council on Archives (ICA). Jeg er blitt valgt inn i styret for fire år og det er NA som støtter meg økonomisk.
Det er totalt 14 medlemmer med i SPA-styret og vi kommer fra alle verdenshjørner. I inneværende periode er det Fred Van Kan fra Nederland som er leder. To ganger i året møtes vi fysisk og vi veksler på å treffes der vi alle hører hjemme. Årets vårmøte , hvor syv av oss deltok, har nettopp blitt avholdt i Boston, USA og der er det styremedlem Gregor Trinkaus-Randall som har vært vert. For mer om ICA og SPA, se www.ica.org.

New England Archivists (NEA)
Vi startet møtet med å delta på New England Archivists’ Spring 2014 Meeting i Portsmouth, New Hampshire. Rundt 300 deltakere deltok på seminaret. Og selv om både foreningen NEA og innholdet på seminaret var veldig depotorienterte, ble det to utrolig lærerike og nyttige dager i Portsmouth, også for de av oss (les: meg) som har sitt hjerte i arkivdanningen. New England er forresten et nydelig område nordøst i USA og består av flere stater deriblant Massachusetts og New Hampshire. Det er jo dessuten historisk grunn for nasjonen, noe man støtt blir minnet om i bybildet, ikke bare i Portsmouth, men også i Boston. 

Punkere + arkivarer = sant 
Første innleder i plenum, som var startskuddet for hele arrangementet, var punkrockeren Ian MacKaye, kjent frontfigur først og fremst fra bandene Fugazi og Minor Threat. Veldig overraskende og på tvers av alle forventninger å ha ham der, spør du meg, men det funka! Der sto han, med strikkelue tredd langt nedover ørene og rimelig laidback i stilen, og kom med masse vettugt som vi i salen kunne dra nytte av. Han snakket rett og slett om arkivering i praksis, sett fra en legmanns perspektiv. Han er hjernen bak Fugazi Live Series, som er et arkiv på nett over alle konsertopptak, lydopptak og album som Fugazi noensinne har vært med på. I følge Ian er det mange arkivarer som er punkere inn i seg og vice versa. Punken vokste frem fordi folk søkte tilhørighet og kultur, og det er det arkivarer driver med også, mente Ian. Fascinerende å høre på ham fortelle om utfordringene knyttet til føring av metadata; innholdsbeskrivelser, tagging, sortering. Arkivet ligger her. Søk for eksempel på Surf Tune 1 og finn tilhørende opplysninger om en full danske med hanekam som elget seg innpå Fugazi en gang på turné.

Heistalen
Den neste sesjonen jeg hadde lyst å fortelle om fra dag en, var heistalesesjonen. Heistale er noe jeg har hørt om siden jeg var på den første ARMA-konferansen for mange år siden og som jeg syns er helt genialt. Man møter en sjef, kanskje til og med toppsjefen, i heisen og vedkommende spør: hvordan går det i arkivet da, Vilde? Da bør man ha noe lurt på lur som klarer å konsentrere alt det du vil si, og som er viktig, på et par minutter og som gjør at mottakeren ikke bare forstår, men forhåpentligvis også blir både klokere og interessert. I heistalesesjonen i Portsmouth var det fire stykker som hadde fått i oppgave å kjøre en heistale for oss og gjerne også si litt om hvordan de var kommet frem til den, hvordan de hadde tenkt osv, også var det en diskusjon etterpå. Hun som presenterte de fire lanserte forresten to nye, i hvert fall for meg, definisjoner på hva en arkivar er: 
1) En arkivar er som en bibliotekar som bare drikker veldig mye mer øl 
2) En arkivar er en som leser døde folks e-post.
Jaja, henne om det.
Jeg skal ikke ta alle fire i detalj, men her er de tingene jeg plukket opp som jeg syns var nyttige:
Man kan gjerne øve inn tema for heistalene på forhånd, men manus må ikke være spikret, da kan det gjerne bli for flatt og innøvd.
Sats på gode one-liners. Som for eksempel svar på hva gjør en arkivar: «I save souls»!
Bruk humor! Og vær ekte. 
Tenk målgruppe. Ikke sikkert samme heistale gjør seg for alle, tilpass sted og rolle i organisasjonen.
Ikke vær for korrekt og detaljert. Hvis du spør en lege hva hun gjør, ville hun ikke svare: jeg leser epikriser, studerer røntgenbilder og analyserer prøveresultater. Hun ville svart: Jeg redder liv!
Dropp arkivbegreper og forkortelser
En fortalte om tre heistaler hun hadde holdt, to ble fiasko og en ble suksess. Fiasko nr 1: For lang. For mye informasjon og for bablete. Ingen innsikt oppnådd. Fiasko nr 2: For kort. Jeg er arkivar. Punktum. Ingen innsikt oppnådd. Suksessen: Relaterte svaret sitt til tilhørerens kompetanse, i dette tilfellet en fysiker. Du vet hvordan du bruker forskningsmateriale i ditt arbeid, det er jeg som lagrer det, merker det og ordner det, og sånn sett sørger for at du finner det.
Appeller til folks forfengelighet: Jeg er arkivar og jeg gjør deg berømt og udødelig!

In Search of Bengali Harlem
Plenumsinnleder dag to var Vivek Bald fra Massachusetts Institute of Technology. Han er ansvarlig for et løpende prosjekt som skal dokumentere innvandring fra Bengal-området i Asia til Harlem i perioden 1880-1940. En gruppe muslimske menn slo seg ned i New York og har mange etterkommere, men deres historier er nesten helt fraværende i offisielle kilder. Vivek har forsøkt å nøste opp i trådene og resultatet blir presentert i en dokumentarfilm som snart er ferdig. Det var interessant å høre på, men min største aha-opplevelse under dette foredraget var å sitte der og se på de gulnede svart-hvitt-bildene og dokumentene som Vivek hadde lett seg frem til og kjenne på den nostalgiske tanken om at sånn var det i «gamle dager» og så i neste øyeblikk tenke at de digitale sporene vi lager i dag vil bli like vanskelige å finne tilbake og rekonstruere om 100 år hvis vi ikke foretar oss noe drastisk snart!

SPA presenterer seg
Lørdag formiddag presenterte SPA seg i en slags paneldebatt. Vi hadde alle syv, bortsett fra Gregor som er amerikaner, fått beskjed om å forberede 10 minutters innlegg om arkivståa i våre respektive land. Det var en interessant sekvens, først og fremst pga dialogen med tilhørerne etterpå og alle spørsmålene som ble stilt fra salen, men også å bli litt bedre kjent med de andre i styret. Selv om vi har møttes flere ganger allerede, er det noe med at man ikke tenker på at det hadde vært lurt å ta en runde der man forteller hva som skjer «hjemme», man glemmer det enkleste liksom.

Arkivgeriljaen
Noen av dere kjenner kanskje til at vi som jobber i Dokumentarkivet i NRK har laget en film om Arkivgeriljaen som spiller på det amerikanske konseptet Extreme Makeover der man pusser opp hus til vanskeligstilte familier. Vi laget en arkivversjon og den har vi nå fått tekstet til engelsk. Filmen ble vist i en pause på seminaret til stor jubel fra de ca 40/50 som møtte frem. Det var utrolig gøy, våre utfordringer er universelle!

SPA-møte
Etter at  seminaret i Portsmouth var slutt, dro SPA-styret til Boston og hadde møte der Gregor jobber. Vi tok for oss handlingsplanen vår og fokuserte på hovedtemaet synlighet. Jeg hadde forberedt en presentasjon om hvordan NA jobber med dette temaet og det ble tatt godt i mot. Vi skal jobbe mer på e-post frem mot sommeren om noe håndfast som kan brukes av alle våre organisasjoners medlemmer.  Vi hadde også et telefonmøte med David Leitch, generalsekretær for ICA, der vi kom med innspill til blant annet nettsidene til ICA som vi ikke synes er så brukervennlige. Jeg spurte ham samtidig om det faglige innholdet på de årlige ICA-konferansene, om ICA ønsket å vinkle innholdet til også å omfatte arkivdanning. I Brussel i november var det nemlig flere arkivdanningssesjoner og det gjorde innholdet mye bedre og mer komplett, synes jeg, mens årets konferanse som skal være i Girona i oktober, er nesten utelukkende depotorientert. David svarte at de helt klart ønsker å inkludere danning og at dette nærmest er et must i vår digitale arkivhverdag og det er jeg jo ikke uenig i. 

Mottakelse
Mandag kveld hadde Gregor organisert det så vi kunne møte studenter og lærere ved Simmons College. Dette er en graduate school som tilbyr arkivarutdanning på master-nivå og som for tiden er rangert som nr 1 i sitt felt i USA. Jeg snakket med flere av studentene og det var imponerende å få innblikk i deres engasjement for faget. De var også veldig interessert i alle våre internasjonale perspektiver og vi følte oss litt VIP i det flotte representasjonsrommet med mingling og fingermat. Som en kuriositet kan nevnes at Simmons College på lavere nivå er en ren jenteskole. Merkelig og gammeldags fremstår det for meg fra Norge, men de jeg snakket med insisterte på at dette var en god ting for mange jenter som ellers ville streve sånn med å komme til orde. 

Fin tur på alle måter, både når det gjelder faglig og sosialt innhold!