Reisebrev fra SPA-møte i Troyes

Av Vilde Ronge

Vårmøte i SPA 2016 – ingen poisson d´avril!

Jeg kommer til kort med fransken min. Det er bare å innse. Jeg sitter i en svær og flott sal med 800 franske arkivarer og hører på en som visstnok er litt av en kjendis i landet, og enda viktigere en størrelse innen moderne teknologi. Og skjønner svært lite. Han er et av trekkplasterne på denne konferansen som den franske arkivarforeningen, Association des archivistes français (AAF), arrangerer i byen Troyes, et par timer med tog fra Paris. Tittel og tema er arkivenes metamorfose og den boblende digitale suppen som gir oss uendelig av muligheter. Akkurat det skjønner jeg, og det lyder ganske hjemmekoselig ut, eller hva?

Og hva i all verden gjør jeg her? Jeg er styremedlem i Section of Professional Associations (SPA), en av fagseksjonene til International Council on Archives (ICA). Vi er et styre på 14 medlemmer fra hele verden som møtes to ganger i året. Vårmøtene holdes på rundgang i hjemlandene våre, og i år er vi hos Charlotte, den franske organisasjonens representant i SPA. Det er Norsk Arkivråd som støtter vervet mitt og de snart fire årene jeg har vært i styret, har gitt meg masse erfaring som jeg aldri ville vært foruten. Å jobbe internasjonalt er spennende, utfordrende og veldig lærerikt.

Først litt om Troyes. Byen er kjent for primært to ting: Champagne og klesmerkene Petit Bateau og Lacoste. De eksklusive, sprudlende og glade boblene, trenger neppe ingen introduksjon. Det er noe så stas med champagne. Selv jeg, avholdskvinnen, kjenner en dragning mot vingårder, stettglass, selskapeligheter og latter. Når det gjelder Petit Bateau, er det noe annet eksklusivt, barneklær i duse bomullsstoffer som oser fransk kvalitet og prislapper med altfor mange nuller. Og Lacoste, vel, jeg får assosiasjoner til tennis og golf, som jeg aldri har spilt noen av delene, og statussymbolet på klærne til sossene der jeg vokste opp.

Troyes er en gammel by med tydelige spor av middelalder i sin arkitektur.  Og det lille jeg har sett av byen, frister til mer utforsking. Hus med bindingsverk, smale smug, høye vinduer med lemmer og smijernsdetaljer. Også er det vår! Vel plaskregner det og er ganske hustrig, men trærne er lysegrønne og buskene blomstrer.

Hovedoppgaven til styret på dette vårmøtet, er å være jury for en filmfestival SPA arrangerer under den store ICA-konferansen som skal være i Seoul i Sør-Korea i september. Vi utlyste i vinter en konkurranse og har mottatt 70 bidrag fra hele verden, hvorav 66 av dem kvalifiserte, og spennvidden er stor: Burundi, USA, India, Sveits, Norge, Australia. For å nevne noen. Disse har vi gått gjennom, alle som en, og dag tre av møtet vårt var vi i mål med til sammen 9 nominasjoner fordelt på tre ulike kategorier:

Best Film Portraying the Relevance and Importance of Archives
Best Film Portraying the Relevance and Importance of Records Management
Best Film Using Humor to Communicate about Archives and/or Records Management

Innen kort tid vil vi annonsere de 9 nominerte og alle disse 9 skal vises på filmfestivalen vår i Seoul. Mon tro om noen av de norske bidragene nådde opp? I tillegg har vi i juryen konkludert med hvem som er vinner av hver av kategoriene, men dette forblir en hemmelighet til filmfestivalen og den høytidelige utropingen av vinnere i Seoul.  Og hvis du som leser dette nå tenker at jeg skal jo ikke dit, til Seoul, så fortvil ikke. Et par uker før konferansen legger vi ut alle de 9 nominerte filmene og det blir da mulig å både se dem og stemme på People´s Award som også skal deles ut i Seoul, av selveste presidenten av hele ICA, den australske nasjonalarkivaren, David Fricker.

I inneværende strategiperiode har SPA synliggjøring av arkiv og arkivarer som førstepri og filmfestivalen vil sette punktum for det vi har forsøkt å få til de siste fire årene. Vi hadde aldri klart å gjennomføre festivalen hvis det ikke var for velvillighet hos Norsk Arkivråd og da spesielt sekretariatet ved Susannah Thorbjørnsen. Susannah har fått opp en skjemaløsning for innsending, sørget for at spørsmål fra alle verdenshjørner har blitt besvart og ikke minst kastet hun seg rundt da det ble oppstandelse i den frankofile delen av ICA over manglende oversettelse av engelske tekster og skjemaer. Så tusen takk, Susannah!

Foruten juryarbeid, har vi gjort opp status for vårt arbeid nå som perioden for sittende styre snart er over.

Vi har også knyttet kontakter i den franske foreningen og hatt møte med franske arkivstudenter. Noe av det mest interessante med møtet med studentene var å høre om en stor undersøkelse som studentforeningene nettopp har gjennomført om hvor studentene ender opp i arbeidslivet, hvor raskt de får jobb osv. Blant annet fremkommer det at siden 2005 har andelen studenter som jobber med arkivdanning og dagligarkiv kontra depot, økt med 50 %.

Fransk er et så vakkert språk og jeg skulle ønske jeg hadde vært litt mer engasjert og lærevillig da jeg gikk på skole et år i Aix-en-Provence for 100 år siden for å lære meg fransk. Jeg har da prøvd meg litt, men må innse at jeg egner meg bedre i hverdagssituasjoner enn å få det store utbyttet av høytsvevende teoretiske innlegg på en fransk arkivkonferanse. Jeg hadde også gledet meg til å ”feire” 1. april i Frankrike. Det har nemlig gjort et uutslettelig inntrykk på meg da jeg først begynte å lære fransk på skolen, at franskmennenes tvist på aprilspøken, kalt poisson d´avril, innebærer at man hekter papirfisker på ryggen til intetanende forbipasserende. Jeg hadde sett frem til synet av 800 konferansedeltakere med fisker på ryggen, men så ikke en eneste fisk bortsett fra den i disken på markedet.

À bientôt!