Venstres representantforslag om åpenhet og innsyn er behandlet i justiskomiteen. Komiteens flertall har innstilt på at forslaget ikke skal vedtas av Stortinget.

Venstre fremmet i oktober i fjor ni enkeltforslag til Stortinget. Blant annet disse:
•    at regjeringen utreder et eget uavhengig klageorgan for innsynssaker og innsynsavslag
      under  offentleglova
•    at forslag om sanksjonsmuligheter for brudd på offentleglova utredes
•    at regjeringen foretar en helhetlig gjennomgang av offentleglova med sikte på mer innsyn,
      hvor man ikke bare tar hensyn til evalueringen fra 2016, men også løfter problemstillingene
      som senere er påpekt i Riksrevisjonens rapporter om innsyn og arkivering, forslagene fra
     Arkivlovutvalget og Ytringsfrihetskommisjonen samt utvidelse av virkeområdet til loven, slik at
     senere tids utvikling i praktisering av innsynsreglene i offentleglova fanges opp.

Forslaget er behandlet i Stortingets justiskomité som avga sin innstilling i går.  Saken avventer nå behandling i Stortinget.

Fra innstillingen:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er enig med forslagsstillerne i at åpenhet er et viktig premiss for et liberalt demokrati og grunnleggende for tilliten til det politiske systemet.

Flertallet mener at vi har gode systemer som ivaretar åpenhet, en offentlighetslov som sterkt slår fast prinsippet om meroffentlighet, gode regler for journalføring og arkivering, høring av ulike interessegrupper og innsyn i offentlige journaler.

Flertallet viser til departementets svarbrev, der pågående prosesser og eksisterende muligheter fremgår.
I Justisdepartementets brev av 2. november 2023 (lenke) skriver bl.a. departementet dette
Til forslag nr. 6 om å foreta en helhetlig gjennomgang av offentleglova med sikte på mer innsyn påpeker jeg for det første at mye av kritikken som kom fram i Riksrevisjonens rapporter om innsyn og arkivering, gjaldt manglende etterlevelse av journalførings- og arkiveringsplikten. Disse pliktene følger av arkivregelverket, som hører innunder kultur – og likestillingsministerens konstitusjonelle ansvar. Offentleglova § 10 første ledd sier at organet skal føre journal etter reglene i arkivlova med forskrifter, men for statlige organer, kommuner og fylkeskommuner følger denne plikten direkte av arkivreglene. Oppfølgingen av forslagene fra Arkivlovutvalget og Ytringsfrihetskommisjonen hører under Kultur- og likestillingsdepartementet. En slik helhetlig gjennomgang av offentleglova som det tas til orde for i forslaget, kan derfor vanskelig kombineres med oppfølging av Arkivlovutvalgets forslag.

NA har tidligere omtalt forslaget og mener at vi i dag ikke har gode regler for journalføring og arkivering og at loven er utdatert. Det var en av hovedgrunnene til at det ble nedsatt Lovutvalget som skulle utrede ny arkivlov påpekte nettopp svakheter med journalføring og arkivering - nou201920190009000dddpdfs.pdf (regjeringen.no) - På side 176 står bl.a. dette   "Arkivverkets kartlegging viser at det er fire hovedområder som vurderes som mest problematiske: – Omfattende og skjønnsbasert krav til hva som er «arkivverdig».– Økt informasjonsmengde og en forventning om økt tempo i arbeidet. Vurderingene i forrige strekpunkt må utføres på all dokumentasjon som mottas.– Tungvinte verktøy i form av lite brukervennlige sakarkivsystemer og manglende koblinger mellom systemer.– Arkiveringsfunksjonene er desentralisert til hver enkelt saksbehandler og leder. Den foreløpige konklusjonen er at ytterligere veiledning vil ha begrenset effekt, og at den manglende etterlevelsen av journalføringsreglene bør møtes med andre virkemidler."

Lovutvalgets innstilling ble fulgt opp av Kulturdepartementet med deres høringsutkast Høyring - Forslag til ny arkivlov - regjeringen.no og Arkivverket har fått i oppdrag av KUD å skrive utkast til ny arkivforskrift (lenke til vår nyhet om dette arbeidet/møtet). KUD foreslår riktignok å videreføre selve journalføringsplikten, men arkivplikten endres vesentlig.

Vi synes det er oppsiktsvekkende at komiteens flertall ikke tar inn over seg de utfordringene vi har i dag og at Justisdepartementet helt avviser å se innsynsregelverket med offentlig journal i sammenheng med arkivregelverket.

Les hele forslaget: Representantforslag (stortinget.no).  

Justiskomiteenes innstilling 27.02.2024:
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag om mer åpenhet i offentlige organer (Midlertidig)

Følg behandlingen på Stortinget:  Sak - stortinget.no  Foreløpig behandlingsdato er 14. mars