Forslaget til ny arkivforskrift - vårt høringssvar
Vår overordnede mening om forslaget
● Prosessen har vært svært lukket.
• Viljen til å ha dialog med kompetente fagmiljø hos enkeltkommuner, store statlige virksomheter og
depotinstitusjoner utenfor Arkivverket har vært fraværende. Hos disse sitter kompetanse Arkivverket
og departementet ikke nødvendigvis har selv.
● Funksjonelt lovverk –overordnet og uten detaljer
• Dette er positivt –vi ser likevel at måloppnåelsen på dette ikke er 100%. Vi oppfordrer til å følge opp egen
uttalelse om at en forskrift kan oppdateres oftere enn en lov. Se for eksempel i §18 om tekniske krav til
konvertering av analogt materiale.
● Forholdet til andre lover –spesielt Forvaltningslov med forskrift og Datadelingsloven
• Vi er interessert i hvordan arkivregelverket ses i sammenheng med ny forvaltningslov og –forskrift.
Forslaget til ny datadelingslov peker på behovet for samordning av arbeidet med ny arkivlov, forvaltningslov
og datadelingslov. Det ser vi ikke spor av i forslaget.
● Økonomisk og administrativ effekt
• Vi er grunnleggende uenige i det som er beskrevet i høringsnotatet på dette punktet. På den ene siden er det
vanskelig å se for seg innovasjon og utvikling uten også å kreve endringer. Det vitner om lave ambisjoner.
Det ligger muligheter knyttet til for eksempel bestemmelsen om felles systemer, men denne må utredes
bedre og en implementering vil medføre endringskostnader.
• Vi er også uenige i vurderingen. INIO mener at realisering av det forskriften legger opp til vil være krevende,
både økonomisk og administrativt. Spesielt vil det overordnede og funksjonelle regelverket kreve kompetanse
mange i dag ikke har tilgang på.
• Det vil også kreve styrket kapabilitet fra Nasjonalarkivet. Vi ser ikke nå at de har nok ressurser eller
tilstrekkelig kompetanse til å yte den veiledningen det er behov for.
● Forskriftens virkning for kommuner og fylkeskommune
• Det generelle inntrykket er at forskriften fremhever Nasjonalarkivets behov for å løse sitt samfunnsoppdrag
og ikke lykkes å integrere dette med behovene hos de virksomhetene som skaper arkiv og dokumentasjon.
Dette kommer tydeligst fram når vi tar perspektivet til kommuner og fylkeskommuner. Et konkret eksempel
er §48 der retten til å bruke arkiverte personopplysninger for å utvikle og teste ny teknologi omtales.
Scenarioet er vel så viktig for andre depotinstitusjoner som IKA og byarkiv.
● Forskriftshjemler som ikke er benyttet nå.
• Arkivplikten for selvstendige rettssubjekt –vi ba allerede i 2009 om lovtolkning av dette
• Forskrift om lagring av digitale arkiv utenfor Norge –vi anmoder departementet om å iverksette arbeid
med å utferdige forskrift på dette punktet umiddelbart.
Les vårt høringssvar levert 1. november.
Høringsaken på Regjeringen.no, med aller publiserte høringssvar:
Høyring - framlegg til ny forskrift om dokumentasjon og arkiv (arkivforskrifta)