Reisebrev fra Bali
Av Geir Magnus Walderhaug
Bali, Indonesia er langt fra Norge, bokstavelig talt på andre siden av kloden. Lang flyreise er det også, på grunn av noen endringer av flytider brukte jeg 34 timer på reisen. Så det var godt å finne en seng for noen timer søvn før man tok tak i de faglige og organisasjonsmessige utfordringer.
Målet for reisen var vårmøtet for Executive Board (hovedstyret) i International Council on Archives (ICA). Før styremøtet er det diverse formøter; lederne av de profesjonelle seksjonene, lederne for Branches (regioner), Programme Comittee (PCOM), diverse komiteer og arbeidsgrupper. Det arrangeres også et endags faglig seminar. Selve styremøtet er de to siste dagene.
Det internasjonale seminaret var et samarbeid mellom ICA og Arsip Nasional Republik Indonesia (ANRI). Totalt var det ca. 200 deltakere, inklusive de ca. 40 internasjonale gjestene, mens hovedvekten var indonesiske deltakere. Temaet var «Archives Preservation and Access in Global Era: the Improvement of Democracy and Public Welfare». Fra ICA var talerne nasjonalarkivaren fra Singapore, Eric Chin og undertegnede.
Åpningsseremonien var en storslått sak med tradisjonsmusikk og balinesisk dans, og med den indonesiske administrasjonsministeren til stede.
Alle de internasjonale gjestene ble utstyrt med batikkskjorter så vi var en svært fargerik forsamling. Vi stilte enda til opp til fotografering i noenlunde samme rekkefølge som fargene i regnbuen.
Mitt foredrag hadde tittelen: Criteria for "good governance": Education, Professional identity and Accessible Institutions. Jeg opplevde god respons og fikk mange spørsmål etterpå. Våre to sesjoner gikk fram til lunsj mens seminaret fortsatte etter lunsj på bahassa, det indonesiske fellesspråket. Da gikk de internasjonale deltagerne i enda flere formøter før hovedstyremøtet.
Hovedstyret hadde to dagersmøte med en lang dagsorden. Dette møtet er altså årsaken til at alle disse menneskene samles. De viktigste sakene som ble behandlet var på den ene siden synkende inntekter til organisasjonen og hvordan dette skal få effekt i budsjetter, og på den annen side utvikling av programsiden. Det vil si igangsetting av prosjekter på lokalt og sentralt nivå og ikke minst hvordan ICA skal nå fram med sitt budskap om arkivers viktighet i den store offentligheten.
Avslutningsvis hadde vi en utflukt og så noen av øyas severdigheter. Bali er en øy litt større enn Østfold fylke, men med 4,5 millioner innbyggere. Et par vulkaner gir et interessant fjellandskap samtidig som det er utrolig frodig og grønt. Vi så et område med terrasser for risdyrking hvor de får 3-4 avlinger per år i motsetning til de tradisjonelle 2 gangene.
Ca. 90% av befolkningen er hinduister, i motsetning til resten av Indonesia som i all hovedsak er muslimsk. Det vil si at man finner templer overalt. Det finnes templer knyttet til familien, templer knyttet til landsbyen og templer knyttet til spesielle guddommer. I tillegg noen templer knyttet til de gamle kongesetene på Bali. Tradisjonelt var det 8 konger, men med en hovedkonge.
Den siste dagen besøkte jeg noen severdigheter på egen hånd. Denne dagen var festdagen for Saraswati, lærdommens gudinne. Unge balinesere var festkledde og vandret til templene for å be om hjelp til sin kunnskapstilegnelse. Jeg ble overrasket av et tropisk regnskyll mens jeg var i en park. Den eneste muligheten var å forsøke å søke ly under noen trær, men det virket ikke særlig lenge. Nå vet jeg hvordan utrykket «druknet katt» oppstod. Heldigvis var jeg da alene og har ikke bilder av en meget våt arkivar.