Reisebrev 3 - ICA Congress i Seoul 2016

av Geir Magnus Walderhaug

Så har jeg nådd min siste reise som leder for Section for Archival Education and Training (SAE) – altså seksjonen for arkivutdanning og opplæring i ICA. Tirsdag 6. september ble det valgt en ny leder, Kelvin White, fra Oklahoma University i USA. Det oppleves godt å levere stafettpinnen videre for en oppgave jeg har hatt i nesten åtte år.

Internasjonalt samarbeid er veldig givende, men det er også anstrengende. Når vi først møtes er det viktig å utnytte tiden best mulig og få snakket med alle som man har noe å samarbeide om eller som man tror kan komme med nye ideer. Det er også viktig å få nye bekjentskaper og koble sammen andre som ikke kjenner hverandre, altså nettverksarbeid. Sist, men ikke minst, er det viktig å snakke med studenter og de som er nye i jobben (new professionals), gi råd om hvor de finner informasjon, begeistre dem og forsøke å overtale dem til å påta seg verv innenfor det internasjonale arbeidet.

SAE arrangerte et eget dagsseminar før selve kongressen, på mandagen. Tema var internasjonalisering av arkivutdanningen. «Og alle er samd i at det var et gildt møte.» Det var flere innlegg fra faglærere og studenter fra Kina og Japan og noen innlegg fra Filippinene, som holder på å bygge opp en arkivutdanning. Det var også innlegg fra Europa og Nord-Amerika. Det aller mest interessante innlegget var nok fra en underviser fra Sør-Korea, Sang-min Lee.

Lee tok utgangspunkt i den store fergeulykken den 16. april 2014 der flere hundre unge elever døde da fergen kantret på grunn av mangelfull og feilaktig kommunikasjon og manglende utstyr og rutiner. Det ble en stor skandale og etterforskning pågår ennå, selv om regjeringen ønsker å avslutte den. De etterlatte har gjort et stort arbeid i å dokumentere hendelsen, reaksjoner etterpå og arbeidet med å finne «sannheten». Dette har resultert i et stort arkiv, et såkalt «community archive». I dette arbeidet deltok også et tyvetalls arkivarer på frivillig basis med å samle inn og gjennomgå materialet som kom i alle slags gamle og nye formater. Lee hadde så foretatt en undersøkelse blant de deltakende arkivarene på spørsmålet om deres arkivutdanning hadde forberedt dem på en slik oppgave. Det store bildet er at de fleste mente at dette var et område som ikke var dekket i utdanningen, men at det absolutt burde være med i det obligatoriske pensumet. Noe å tenke på i Norge også!

Alt i alt ble det en travel uke med mange møter av offisiell karakter og flere hyggelige sosiale samvær. Antallet mennesker jeg har snakket med og skal følge opp i den kommende tiden er også stort. Det å skape nettverk og koble sammen mennesker med ønske om bedre kunnskaper et av de viktige bidrag internasjonalt samarbeid gir.