Reisebrev fra ICAs konferanse i Mexico City 2017

av Marianne Høiklev Tengs og Vilde Ronge

International Council on Archives (ICA) er en global arkivsammenslutning, og i samarbeidets ånd er vi også denne gangen to stykker som skriver reisebrev sammen. Marianne er NAs styreleder, og Vilde er president for Section of Professional Associations (SPA). Vilde deltok i diverse komitémøter forut for det faglige programmet, mens på konferansen både deltok vi og holdt innlegg begge to. I år varte den i tre dager, og den gikk av stabelen i Mexico City. Det var 610 deltakere fra over 50 land.

Å jobbe med frivillige, og frivillige fra alle verdenshjørner, er veldig givende. Og veldig krevende. I komiteen Vilde leder, SPA, er det representanter fra Kina, Chile, Polen, Sveits, Frankrike, USA, Senegal, Tyskland, Israel, Nederland, Catalonia og Norge. Når man ser den buketten med kulturer, er det vel ganske opplagt at vi til tider har svært ulike utgangspunkt for å diskutere temaer som ytringsfrihet, menneskerettigheter, åpenhet, offentlighet og digitalisering. Dessuten er det å få folk til å jobbe mellom de to fysiske møtene SPA har i året, der alle som møter er superentusiastiske, en prøvelse. Likevel, vi har en felles interesse i bunnen: hvordan skape de gode, relevante, autentiske og tilgjengelige arkivene for fremtiden, hva skal til? Og det er en skikkelig godgjeng, SPA, og det å være del av den er først og fremst spennende og veldig lærerikt.

ICA er en stor og tungrodd organisasjon med et lite sekretariat i Paris og flere hundre tillitsvalgte spredd over hele kloden. I februar kommer det en ny generalsekretær på plass, som Vilde har vært med å tilsette. Det er ICAs første kvinnelige administrative leder. Hun er ung, ambisiøs, driftig og engasjert. Og har dessuten en doktorgrad i digitale arkiver. Vi har tro på at det blir vei i vellinga! Vi er nødt til å samle beina våre i arkivverdenen, finne ut hva vi vil vår rolle skal være i digitaliseringen av samfunnet og ta den!

Forut for den årlige ICA-konferansen, har vi som sagt tillitsvalgtmøter, og som leder av komiteen for arkivorganisasjoner, sitter Vilde i stort sett alle styrer som er. Med andre ord har det vært møtevirksomhet fra morgen til kveld i Mexico. Temaer som har vært diskutert er: copyright, personvern, konsekvenser av naturkatastrofer, endrete kompetansekrav, standardisering, automatisering, Afrika-satsing, asyl for arkiver, Open Government Partnership, digital tilgjengeliggjøring og organisasjonsutvikling.

Mange av de samme temaene gikk igjen på konferansen. Hovedoverskriften for årets konferanse var «Archives, Citizenship and Interculturalism.» Latin-Amerikaavdelingen av ICA var arrangør, og det var et stort innslag av innledere fra regionen. Det betyr at det var mye spansk, så NAs delegater hadde hodetelefonene på store deler av tiden for å få tolket til engelsk. Tolketjenestene var litt sånn så som så, det samme kan man si om det tekniske utstyret, mye både stotring og susing. Og litt artige vrier, eksempelvis skulle åpningsseremonien starte kl. 10 den første dagen, mens det viste seg at translatørene ikke kom på jobb før kl. 11. Det ble dermed mye gjetting for NAs to utsendte.

Mexico ble som kjent rammet av jordskjelv så sent som i september i år med store materielle skader blant annet i Mexico City og mange døde. Et så dramatisk bakteppe preget blant annet åpningsseremonien. Naturkatastrofer rammer også arkiv. Det kan bety ødeleggelser av lokaler, materiale og nødvendig infrastruktur i tillegg til tap av liv. Flere nevnte også krigen i Syria som har medført ulovlig handel med arkivmateriale av stor verdi. Dette er en relativ vanlig konsekvens av krig og andre typer konflikter, og resultatet kan være at uerstattelig materiale forsvinner for alltid. Nå ser man i tillegg at klimaendringer gir konsekvenser for arkiv rundt om i verden. Sterkere orkaner og kraftigere uvær enn før har blant annet fått alvorlige konsekvenser for arkiv på Bahamas.

Denne typen perspektiver er noe av det man tar med seg fra ICAs møter. Her blir arkiv plassert i til dels mer dramatiske kontekster enn i Norge, og for mange er også arbeid med arkiv i høyeste grad et politisk virke. Et eksempel fra årets konferanse var et innlegg fra Juan Soler Jiménez fra Catalonia i Spania. Der har han og hans kolleger forsøkt å dokumentere de pågående politiske urolighetene, men det har vært en krevende oppgave. Dokumentasjon av politivold med mer blir ikke sett på med blide øyne, men Juan og andre arkivarer gir ikke opp kampen.

Luciana Duranti poengterte i sitt innlegg «An infrastucture for Trust: Entrusting Digital Facts to Archival Theory» at distribusjon av informasjon skjer utrolig mye raskere enn før, og at dette også gjelder falsk informasjon (inkludert «fake news»). Dette krever mye av blant annet oss som jobber i arkiv. Vurdering av trust (tillit) og truth (sannhet) blir viktige komponenter i vår utførelse av jobben. Arkiv skapes jo vanligvis ut fra helt andre behov enn å være nettopp arkiv. Vi gjør vurderinger uten å vite hvordan fremtiden blir og hva som eventuelt da vil ha verdi og i hvilken kontekst denne verdien vil skapes. Arkiv fungerer som et bevis og en hukommelse nettopp fordi det ikke skapes med tanke på at det skal være bevis eller hukommelse. Dermed blir verdiene autensitet, pålitelighet og nøyaktighet av så stor verdi.

Informasjon skapes i forskjellige sammenhenger. Det kan være en kjede av legitimt eierskap til den, den kan være digitalt skapt fra start til slutt, det kan være eksperter som er kilden eller andre forhold. Digital informasjon skapes på helt nye måter; den eier ikke landegrenser og flyter fritt i større grad enn tidligere. Dette gir oss nye utfordringer og muligheter, som for eksempel «block chain». Det er en distribuert database hvor hver node automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på noen av de andre nodene. Dette startet med bruk av bitcoin (en digital valuta), men har nå spredt seg til også andre områder. Det er mange problemer med dette: hvordan vet man hvilke ledd som er pålitelige, hvordan bevare arkivverdige data, hvordan håndtere denne typen desentraliserte løsninger, med mer. Her skapes også informasjon via koding, og dette kan jo for mange være et helt nytt felt å håndtere i et arkivperspektiv. Duranti har vært involvert i en INTERPARES-prosjekt som ser på bevaringsmodeller for denne typen data som følger hele livssyklusen.

Hun konkluderte for øvrig med at det ikke hjelper hvor gode løsninger vi designer og tar i bruk hvis ikke andre miljøer og brukere ønsker å ta dem i bruk eller finner dem hensiktsmessige. Løsningene må lages med utgangspunkt i brukernes behov. Dette er jo kjent for mange av oss som har jobbet med å få brukerne til å bli glade i Noark-løsninger.

En annen hovedtaler var Vinton G. Cerf som er visepresident i Google. Hans innlegg hadde tittelen «On the Long-Term Preservation of Digital Information.» Han startet med å slå fast at mange av våre tidligere digitale formater nå er tilnærmet verdiløse. En bok om president Lincoln, som nylig har utkommet, inneholder lange sekvenser med dialog og disse er basert på brev Lincoln skrev og mottok og som er bevart i arkiver. For dagens kjente personer vil det være svært krevende å gjenskape dette i fremtiden ettersom mye lagres på flyktige formater og i løsninger som ikke bevares. For å bøte på dette har Google jobbet med et prosjekt som de har kalt «The Olive Project». Her lager man løsninger som kan kjøre alle typer programvare på alle plattformer. Løsningen skal sikre tilgang i et langtidsperspektiv. Dette inkluderer også URL-adresser hvor det i dag ikke finnes gode løsninger. Cerf var opptatt av at vi som arkivarer må stille krav til blant annet metadata for å sikre at forretningsmodellene og løsningene ivaretar våre behov.

Fun fact var at «vårt eget» Difi var i Mexico og presenterte eInnsyn. Forsamlingen tok nærmest bølgen da prosjektleder Steinar Os tegnet og forklarte om løsningen. Det er en unik tjeneste i internasjonal sammenheng. Andre innlegg i samme sesjon presenterte langt mer grunnleggende problemer rundt det å i det hele tatt få tilgang til det offentliges informasjon, blant annet i Ecuador.

NAs to utsendte holdt begge innlegg under en firetimers workshop om hvordan holde gode heistaler. Det var SPA som var arrangør og det var høylytt engasjement hos de 24 som deltok. Vi fikk gjennomgående høy score, og workshopen skapte stor aktivitet på konferansens Twitter-knagg. Folk likte nok godt et alternativ til all den passive stillesittingen.

Ingen av NAs representanter hadde vært i Mexico tidligere, og det var veldig spennende å bli kjent med et nytt land. Begrepet «mañana» er kjent for mange, og med en åpningssesjon som startet 25 minutter forsinket uten at det så ut til å stresse noen var lista på mange måter lagt. Det var jordskjelvøvelse, sesjoner med blinkende lys pga. litt dårlig elektrikerarbeid, videoinnlegg av professor på 91 (!) år og andre innslag som gjorde at dette på mange måter skilte seg fra mange andre konferanser vi har deltatt på og arrangert. Men det har jo sin sjarme! Neste år venter Kamerun på besøk, og det blir nok også en opplevelse både arkivfaglig og på andre måter.