Kjært barn, nytt navn

Norsk Arkivråd fyller 60 år i 2021 og har helt siden starten vært mest opptatt av arkivets primære funksjon, informasjonen i aktiv bruk som en del av virksomhetens ressurser for å gjennomføre sine oppgaver. NA har gjerne brukt «arkivdanning» som begrep for å snakke om denne primærfunksjonen. Med endringene i begrepene vi bruker om faget vårt og i samfunnet rundt oss, mener sittende landsstyre at vi også bør få nytt navn på organisasjonen.

Arkiv har tradisjonelt vært brukt i omtalen av noe fysisk. Papirene kom inn til et mottak og ble registret og videresendt for behandling sammen med resten av sakens dokumenter. Arkiv har vært brukt til å benevne hele verdikjeden for informasjonen, fra den ble systematisert som en del av virksomhetens saksbehandling til den var trygt forvart for ettertiden i egen kjeller på vei til et depot helt til evighetsperspektivet hos depotinstitusjonene. Ettersom vi har blitt mer internasjonale, spesielt gjennom framveksten av internasjonale standarder som gjelder vårt fagområde, "Ledelsessystemer for dokumentasjon - ISO 30300", har vokabularet utvidet seg. Vi har byttet ut arkivdanning med dokumentasjonsforvaltning og forsøkt å oversette information governance og records management til dekkende norske begreper. Økende informasjonsmengder og kommunikasjonskanaler har aktualisert behovet for vår kompetanse og arkivenes funksjon, men "arkiv"-begrepet begrenser oss gjerne i møte med andre fagdisipliner. Og i fjor kom NOU 2019: 9 og beskrev den endringen vi har vært i da den foreslo ny definisjon av arkiv og innføring av begrepene dokumentasjon og dokumentere i loven. Rapporten skriver om styring og forvaltning av arkiv i virksomhetene som dokumentasjonsforvaltning.
 
Landsstyret har også i flere sammenhenger snakket om behovet for å bruke nye ord om det vi er opptatt av. Et resultat av dette er at vi ved generalforsamlingen i 2019 endret formålsparagrafen i vedtektene våre ved blant annet å ta inn dokumentasjonsforvaltning, virksomhetsdokumentasjon og informasjonsforvaltning. I landsstyremøtet i januar besluttet vi å ta neste steg og starte et arbeid for å finne ut hva som skal være navnet på organisasjonen vår framover. Landsstyret utfordret hverandre med argumenter både for å bytte og for å beholde navnet samt en del meninger om hva som er viktige krav til et eventuelt nytt navn. For eksempel:
•    Grunner for å beholde Norsk Arkivråd? Grunner for å bytte navn?
•    Er målet å bytte navn eller å finne et bedre navn?
•    Må vi ha med at vi er i Norge? (norsk)
•    Hva vi driver med?(arkiv)
•    Er vi et råd? Trenger vi en slik angivelse?
•    Skal navnet bare være på norsk?
•    Hva jobber vi med i dag og hva med om 60 år?
•    Skal navnet kunne bety noe som akronym?

Vi hadde også en kreativ idestorm på forslag til nytt navn. Det resulterte i svært mange forslag, en del av dem i kategorien «overkreative, blir ikke med videre», for eksempel DINGDONG, akronym for Dokumentasjonsgjenfinning og informasjonsforvaltning.

 
Landsstyret ønsker med dette å invitere medlemmene med på navnediskusjonen. Bli med å gi oss din begrunnede mening for hvorfor det er riktig å bytte navn, eller motsatt, din begrunnende mening for hvorfor vi bør beholde Norsk Arkivråd. Bidra også med dine forslag til et nytt, godt navn på denne høyst aktuelle og framtidsrettede snart 60-åringen.

Bli med i diskusjon på Facebook eller sende reaksjoner og forslag på e-post til nytt.navn@arkivrad.no