Norges dokumentarv

I Aftenposten 8. februar kunne man lese om Norges dokumentarv, et register med rundt 60 kulturhistoriske dokumenter som nå er gjort tilgjengelige for det norske folk.

Norsk Arkivråd har skrevet en kommentar til artikkelen.

Aftenpostens artikkel:
http://www.aftenposten.no/kultur/Frem-i-lyset-6758081.html

 

NAs kommentar:

I Aftenposten 8. februar kunne man lese om Norges dokumentarv, et register med rundt 60 kulturhistoriske dokumenter som nå er gjort tilgjengelige for det norske folk. Disse dokumentene har blitt plukket ut for «å gi en bred presentasjon av norsk samfunnsliv». Og vi kan lese om disse til øyet blir stort og vått. Vi snakker kultur og følelser og noe ubestemmelig i hjertet som gjør både vondt og godt. Det disse dokumentene representerer er viktig for oss alle, det har vært med å forme oss, det danner grunnlaget for vår norske kulturs identitet.  Vi husker så godt Lillelien som skrek om fotballseier, vi skjelver av ærbødighet med tanke på originalmanuskriptet til Et dukkehjem, vi har vært med Hurtigruta rundt vår vakre kyst. Og det beskriver oss, på et merksnodig vis, med voksende klump i halsen.

Og for oss i Norsk Arkivråd (NA) er det i tillegg så utrolig stas å sitte med morgenkaffen og lese om arkivene, vår alles felles hukommelse, i Norges viktigste avis. Likevel, det er med litt emmen smak i munnen. Ikke for det som har vært, men for det som kanskje kommer. Eller rettere sagt, ikke kommer. Vår bekymring er knyttet til den noe nonchalante måten arkivene blir skapt på i dag. Ofte venstrehåndsarbeid og vel vitende om at hullene i arkivene blir store. Med inntreden av elektronisk dokumenthåndtering i alle virksomheter, har arkivtjenestene rundt om mistet kontrollen over hva som blir arkivert for ettertiden. Brevene kommer ikke lenger i striesekker med posthorn på. Enhver virksomhet har utallige fagsystemer der den reelle saksbehandlingen gjerne skjer. Som eksempel kan nevnes Riksrevisjonens undersøkelse av arbeidet med å sikre og tilgjengeliggjøre arkivene i kommunal sektor som ble overlevert Stortinget høsten 2010. Rapporten avdekket mange kritikkverdige forhold i de kommunale arkivene. Det var blant annet store mangler ved de elektroniske arkivsystemene, de evner ikke å fange opp dokumenter fra de kommunale fagsystemene. Med andre ord, det vil være store hull i fremtidens arkiver fra kommunale tjenester som skoler, barnehager, barnevern, sosialtjenester mm.  Dokumentasjon som det en gang kan bli viktig for hver enkelt av oss å gjenfinne.

Riksrevisjonens rapport ga en solid oppstrammer til de ansvarlige for tilsyn i de kommunale arkivene.  Kulturdepartementet lovet bot og bedring og konkrete tiltak i løpet av 2011. Stor var derfor gleden i NA da vi før jul fikk nyss om at Statsarkivet i Oslo
hadde utført tilsyn i fire kommuner i Østfold. Skuffelsen var desto større da vi etter å ha lest de foreløpige tilsynsrapportene,
kunne konstatere at dokumentfangst fra fagsystemer i kommunene ikke var vurdert.

Ja, nå har vi fått fine 60 dokumenter til Norges dokumentarv. Og registeret skal utvides om to år. Men hva med om 10 år? Eller 20? «Moderne dokumenter» er gjerne ikke papirdokumenter eller pergament, men befinner seg med stor sannsynlighet i en database eller et fagsystem. Da nytter det lite bare å ha kulturminnebriller på når man tenker arkiv. Vi er nødt til å fokusere på den elektroniske danningsprosessen og at alt ligger til rette for at denne skjer på best mulig måte. Norges eldste kirkebok er med i Norges dokumentarv. Dagens kirkebok, Folkeregisteret, meldes kanskje på i neste runde?